Svelgevansker

Mer enn 80 % av personer med Parkinsons sykdom utvikler svelgevansker i løpet av sykdomsforløpet. Svelgevansker innebærer problemer med å føre mat og drikke fra munnen til magesekken. Ved Parkinsons sykdom er den mest fremtredende årsaken svikt i nerveledningen til tunge- og svelgmuskulaturen. I noen tilfeller sees også andre årsaker, som svikt i selve muskulaturen. Parkinsons sykdom rammer først og fremst eldre personer som også få svelgeproblemer på grunn av aldersforandringer. Blant annet er det vist at tungefunksjonen blir svakere og svelgeresponsen langsommere med økende alder. Underernæring kan være en årsak til svelgeproblemer fordi det kan bidra til å svekke svelgmuskulaturen.

Anbefaling

Det er anbefalt å ha spesiell oppmerksomhet på svelgevansker hos mennesker med Parkinsons sykdom som har Hoehn & Yahr stadium over II, går ned i vekt, har BMI < 20 kg/m², sikler eller har en demestilstand. Svelgeproblemer innebærer en stor risiko for å svelge feil, slik at mat og drikke kommer i lungene. Dette kan resultere i gjentatte luftveisinfeksjoner og lungebetennelse. Svelgeproblemer gir også en risiko for utvikling av underernæring fordi spising tar lang tid. Mange blir slitne før de får spist seg mette. Det kan i tillegg bli vanskelig å få i seg nok væske, som igjen kan føre til forstoppelse og dehydrering. For noen kan sikling, hosting og surkling i forbindelse med måltider være sosialt hemmende, føre til isolasjon og redusert livskvalitet. Det positive er at mye kan gjøre for å tilpasse maten slik at det blir lettere å spise. Dersom det er en mistanke om svelgeproblemer bør en logoped eller annen faglig kyndig person undersøke svelgfunksjonen. 

I en utredning av svelgevansker gjennomgås sykehistorien og symptombildet. En del av utredningen er å gjøre en spiseobservasjon og en svelgetest. Om nødvendig suppleres utredningen med en videofluoroskopiundersøkelse (røntgenfilming med digitalt filmopptak av svelgeprosessen med kontrast) og en FEES.

Normal svelging 

For friske personer er svelging noe som skjer ubevisst og automatisk. Svelging er en kompleks prosess som transporterer spytt, mat og drikke fra munnhulen til magesekken.

Svelgevansker

Mer enn 25 forskjellige muskler i munnhule, svelg, strupehode og spiserør er involvert i svelgeprosessen som er koordinert fra hjernen. Når vi spiser, bearbeides maten i munnen og formes til en klump. Ved hjelp av tungen føres maten bakover mot svelget.

Bakerst i munnen utløses svelgerefleksen, den bløte delen av ganen og strupehodet løftes og strupelokket lukker luftveiene.

Maten blir rytmisk presset ned i spiserøret og deretter ned i magesekken.

Normalt tar svelging fra munnhulen til magesekken cirka 10 sekunder. Om bare én av fasene i svelgeprosessen er forstyrret, kan det oppstå svelgevansker.

Tegn på svelgevansker

• Irritasjon i halsen etter et måltid
• Gjentatte luftveisinfeksjoner
• Grøtete stemme
• Dårlig ånde som følge av at matrester samler seg i munnen
• Sikling og problemer med å svelge eget spytt
• Hosting og harking i forbindelse med måltider 
• Følelse av at maten sitter fast i halsen
• Vektnedgang
• Smerter i brystet

Riktig konsistens

Konsistens på mat og drikk må tilpasses individuelt. For enkelte må maten være bortimot flytende mens andre kan klare seg med litt findelt kost. 

Ved hoste eller pustevansker under spising bør personen unngå mat som smuler for eksempel ris, råkost, kokte poteter og rundstykker. Mat som inneholder væske med klumper, slik som cornflakes med melk eller kjøttsuppe, bør unngås. I mange tilfeller er det nok at maten er myk nok til å bli most med gaffel. Saus mykner opp maten og gjør den lettere å findele eller mose, mye saus kan derfor være lurt. 

Dersom mat blir liggende igjen midt på tungen eller i ganen, bør maten ha en kvernet eller moset konsistens. Denne konsistensen er også egnet dersom maten ofte setter seg fast i halsen. Mat med to konsistenser, som kjøttsuppe, kan forvirre svelget og maten går ofte i vrangstrupen.

Personer som kremter og hoster mye før eller under svelging bør spise mat med en konsistens som minner om havregrøt, altså bløt men samtidig fast og sammenhengende. Dette omtales ofte som geleringskost. Man kan enkelt gi maten denne konsistensen ved å tilsette fortykningsmiddel til moset og flytende mat. Fortykningsmiddel kan også benyttes i drikke for de som lett setter maten i «vrangstrupen». Gelatin og potetmel egner seg som fortykningsmiddel, men man kan også få kjøpt spesialprodukter på apoteket. 

Alvorlige svelgevansker

Noen opplever å sette mat og medisiner i halsen gjentatte ganger. I disse tilfellene er det ikke anbefalt å spise og drikke via munnen, da det medfører en stor risiko for aspirasjon til lungene.

Mat, medisiner og væske tilføres via en kunstig ernæringsport, Peg. I enkelte tilfeller kan noen etter hvert spise litt når medisinene virker optimalt. I noen få tilfeller kan det være aktuelt å gi væske og ernæring intravenøst. Begge tiltakene regnes som et livsforlengende tiltak. Personen med parkinson bør derfor selv ta stilling til om disse behandlingen er ønskelige. Er ikke vedkommende selv i stand til å bestemme, skal pårørende og helsepersonell ta valget.

Dekke energibehovet

For å unngå redusert muskelmasse og vekttap må energiinntaket være tilfredsstillende. Det er viktig å være klar over at energibehovet er forskjellig avhengig av alder, kjønn og aktivitetsnivå. Energibehovet synker med alderen, men ikke behovet for næringsstoff. Det anbefales derfor å ta tilskudd av kalk, jern og vitamin D eller en multivitamintablett. Blodstatus bør sjekkes jevnlig.

Ved nedsatt matlyst og vekttap er det aktuelt å spise flere små måltider i løpet av dagen, samt beriking av maten (se undervekt). Det er også viktig å variere kosten, slik at den ikke blir ensformig og kjedelig.  

Personer som har svelgevansker og/eller bruker konsistensbearbeidet mat kan få problemer med å få nok energi eller kalorier fordi de spiser for lite. Når maten får purékonsistens eller blir flytende, øker væskeinnholdet. Økt væskeinnhold tynner ut næringsinnholdet og fører til økt volum, noe som gjør at mange blir mette før energibehovet er dekket.