Generell ernæring

Mennesker er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av mat til vekst, utvikling, vedlikehold og evne til å utføre arbeid. Maten vi spiser overføres til energi som kroppen kan utnytte til ulike prosesser, for eksempel muskelaktivitet og kjemiske reaksjoner i cellene. Energibehovet varierer fra person til person, og avhenger av kjønn, alder, kroppsstørrelse og aktivitetsnivå.

Kroppen trenger en viss mengde energi per dag selv om man er i ro, dette kalles hvilestoﬀskifte. Hvilestoﬀskiftet utgjør omtrent 2/3 av kroppens totale energiomsetning. I hviletilstand benyttes energi til å holde grunnleggende kroppsfunksjoner i gang, som indre organer og opprettholdelse av kroppstemperatur. All aktivitet vil gi økt energibehov utover det som trengs i hviletilstand. Dette kan være bevisst fysisk aktivitet som trening, men også ubevisste muskelspenninger og spontan aktivitet. Ved blant annet feber, infeksjoner eller sårheling vil energibehovet øke. Ved Parkinsons sykdom kan muskelspenninger, overbevegelighet og skjelvinger øke energibehovet.

Næringsbehov

Næringsbehovet påvirkes av flere faktorer som vekt, muskelmasse, alder, aktivitetsnivå og sykdomstilstand. Ved Parkinsons sykdom kan ufrivillig bevegelser føre til økt energiforbruk, men det finnes få studier som danner grunnlag for å oppgi en spesifikk mengde energiøkning. Det er derfor viktig å følge med på vektutvikling og justere behovet individuelt. Som en generell tommelfingerregel beskrevet i Kosthåndboken s. 85 kan følgene tall brukes i beregning av energi, protein og væske:

Energi	Kcal per kg per døgn
Sengeliggende	30 kcal * kroppsvekt i kg
Oppegående	35 kcal * kroppsvekt i kg
Vektoppgang	40 kcal * kroppsvekt i kg

For magre og febrile pasienter bør man multiplisere daglig energibehov med 10% for hver tilstand. Ved overvekt eller alder over 70 år kan man redusere daglig energibehov med 10% for hver tilstand.

Protein	gram per kg per døgn
Friske	0,8-1,0 * kroppsvekt i kg
Syke	1,0-1,5 * kroppsvekt i kg
Kritisk syke	1,5-2,0 * kroppsvekt i kg

Væske	ml per kg per døgn
Voksne	30-35 ml * kroppsvekt i kg (minimum 1500ml ved lav vekt).
Feber	Øk med opptil 10% for hver grad forhøyet temperatur
Ved stort væsketap (diaré og svette)	Øk med tilsvarende tapet, eller med 10%

Måltidsrytme

Hvor mange måltider hver enkelt trenger i løpet av en dag er individuelt og bør justeres etter aktivitetsnivå og preferanser. Det anbefales generelt fire hovedmåltider hver dag (frokost, lunsj, middag og kvelds), og det bør ikke gå mer enn fire timer mellom hvert hovedmåltid. Noen kan også ha behov for å spise to til tre mellommåltider i løpet av dagen.

Nok drikke

Kroppen vår består av 50-60 % vann. Vi trenger vann til alle kroppsfunksjoner. Ved Parkinson sykdom er vann spesielt viktig for å bedre medisinopptak og fordøyelse. Vann fungerer som transportmiddel for næringsstoffene i blodet og er en viktig del i alle celler i kroppen. Samtidig er vann viktig for blodtrykk og andre kroppslige funksjoner. Det er derfor viktig å drikke nok hver dag, minst 1 ½ liter daglig og helst vann.

Dersom du spiser ﬁberrik kost er det ekstra viktig med nok vann. Fiber binder vann, og dersom du drikker for lite kan det føre til forstoppelse. Reglen er å øke væske inntaket med minimum 1 L. Jo mer fiber, jo mer væske.

Tørstfølelsen reduseres dessuten med alderen, mens nok drikke er like viktig som før.

Tips. Sørg for å ha ett glass vann eller en vannflaske i nærheten. Ved lavt matinntak er det lurt å supplere med drikke som inneholder kalorier og næring, for eksempel smoothie.

Nøkkelhullet

For at det skal være raskt og enkelt å finne sunnere mat i butikken, uavhengig av ernæringskunnskap og språkferdigheter, kan man se etter matvarer som er merket med Nøkkelhullet. Ordningen skal også stimulere matvarebransjen til å utvikle flere sunnere produkter.

For at et produkt skal få Nøkkelhullet, stilles det krav til innholdet av fett, mettet fett, sukker, salt og fiber.

Ferdigpakkede matvarer som inneholder mindre fett, mettet fett, salt og sukker og mer kostfiber enn andre matvarer i samme matvaregruppe, kan merkes med Nøkkelhullet.
Alle friske grønnsaker, poteter og belgvekster, samt fersk fisk er naturlige nøkkelhullsprodukter selv om de ikke er merket.
Brød, ost og kjøtt som ikke er innpakket kan også markedsføres med Nøkkelhullet i butikken dersom de tilfredsstiller kravene.
Matvarer som brus, godteri, kaker, kjeks og produkter med kunstig søtning kan ikke få Nøkkelhullet.

Kravene til matvarer som kan få Nøkkelhullet, bygger på de nordiske anbefalingene om ernæring. Myndighetene i Norge, Sverige og Danmark har gått sammen om Nøkkelhullet som merkeordning for sunnere matvarer. I Norge er det Mattilsynet og Helsedirektoratet som har lagd reglene for hvilke matvarer det er lov å merke. Mattilsynet har ansvaret for å kontrollere at reglene blir fulgt.