Hopp til hovedinnhold
Gå til hovednavigasjon

Ketogen diett

Ketogen diett (KD) har blitt brukt i mange år som behandling av personer med epilepsi som ikke responderer på medikamenter. I senere tid har man forsket på effekten ved andre sykdommer som Amyotrofisk lateralsklerose (ALS), traumatiske hjerneskader, cerebral iskemi og nevrologiske sykdommer som parkinson og Alzheimer.

KD innebærer et høyt innhold av energi fra fett (90 %), lite karbohydrater (8 %) og proteinmengder (7 %). Når man inntar energifordelingen som beskrevet for KD, vil kroppen gå inn i ketose hvor fett blir omdannet til ketoner som hjernen klarer å bruke som energisubstrat, som flere påstår kan ha en beskyttende effekt på hjernen. Det er ikke dokumentert at et slikt kosthold bedrer Parkinsons sykdom. Det finnes kun et par studier som har evaluert forebyggende og behandlende effekten av KD ved parkinson. En studie som sammenlignet KD mot lav-fett kosthold hos 38 pasienter gjennom 8 uker fant større forbedring av ikke-motoriske symptomer ved KD. Det er flere aspekter som gjør at man skal være forsiktig med et slikt kosthold, spesielt for eldre. Personer med nevrologiske sykdommer har høy risiko for å utvikle underernæring, spesielt ved reduksjon av matinntak som er assosiert med forverring av sykdommen. KD fører til redusert appetitt og kan gi bivirkninger som påvirker mage-tarm systemet. I tillegg kan kostholdet føre til dehydrering og nyrestein.

Selv om tilgjengelig forskning på KD ved nevrologiske sykdommer virker lovende, er flertallet av disse studiene gjort på celle- og dyrenivå. Studier med mennesker har ofte lavt antall personer og kort oppfølgingstid. Mer forskning som ser på langtidseffekt av KD på nevrologiske sykdommer og symptomer er nødvendig før man kan gi noe spesifikke anbefalinger om et slikt kosthold. 

Tre halve avokadoer fylt med ost og grønnsaker.