Introduksjon

Kunnskapen om hva ernæring betyr i forbindelse med Parkinsons sykdom er begrenset. Det er mange områder som ikke er godt nok kartlagt eller forsket på. Ikke alt en finner på nettet er såkalt evidensbasert kunnskap, det vil si kunnskap som er kvalitetssikret.

Dessverre fremstiller noen forskere data som betydningsfulle selv om studiene deres ikke oppfyller allment aksepterte kvalitetskrav til forskning. For eksempel så er mange studier utført på en liten gruppe, mangler en god nok forskningsprotokoll og resultatene er fortolket på en måte som en ikke har grunnlag for.

Forskningen omkring ernæring og parkinson har i stor grad vært knyttet til to områder:

1. Risiko for underernæring på grunn av problemer med å få nok mat i faser av sykdommen.
2. Bruk av såkalt proteinomfordelt kost.

Det finnes en rekke ernæringsråd i forbindelse med parkinson, men en fellesnevner for disse er at de i liten grad er basert på tilfredsstillende forskning. Eksempel på slike kostholdskonsept er ketogen diett, middelhavsdiett, glutenfri kost, mulige effekter av tarmflora samt inntak av enkeltmatvarer og tilskudd av spesifikke næringsstoff.

Spørsmål om alternativ behandling kan rettes til Norsk informasjon for allmenn bruk (NIFAB).

Internasjonale retningslinjer for ernæring ved Parkinsons sykdom

Retningslinjer for ernæring i forbindelse med parkinson (oppsummert i tabellen under).

Retningslinjene er utarbeidet av en ekspertgruppe knyttet til organisasjonen European Society for Clinical Nutrition and Metabolism (ESPEN).

I følge ESPEN, bør ernæringsstatus overvåkes jevnlig hos personer med parkinson spesielt med tanke på endringer i kroppsvekt og behov for tilskudd av D-vitamin, folsyre og vitamin B12. Alle personer med parkinson med et Hoehn & Yahr-trinn over to eller vekttap, lav BMI, sikling, demens eller tegn på dysfagi skal undersøkes for dysfagi ved hjelp av et spørreskjema eller svelgetester.

Bivirkninger av medisiner mot parkinson kan påvirke nivå av homocystein og vitamin D og derfor bør dette jevnlig undersøkes.

For personer med parkinson som opplever store motorisk svingning, anbefales det å ta Levodopa medisiner minst 30 minutter før et måltid. Disse bør også følge et proteinfordelt kosthold for å maksimere effekten av levodopa.

Tema	Kliniske spørsmål	Anbefalinger	Evidensnivå på anbefaling
Ernæringsmessige behov	Har personer med parkinson høyere ernæringsmessige behov enn andre?	Regelmessig overvåkning av ernærings- og vitaminstatus i løpet av sykdomsforløpet.  Spesielt bør det være fokus på endringer i kroppsvekt, og behov for tilskudd av vitamin D, folsyre og vitamin B12.	Sterk konsensus
Dysfagi	Når og hvordan skal pasienter med parkinson undersøkes med hensyn til dysfagi?	Når? Alle med Hoehn & Yahr stadium over II eller ved vekttap, lavt BMI, demens eller tegn på dysfagi skal screenes for dysfagi. Hvordan? Det anbefales parkinsons sykdomsspesifikt spørreskjema eller en test med svelging av vann og måling av gjennomsnittlig volum per svelging.	Sterk konsensus
	Når og hvordan skal en klinisk eller instrumentell vurdering av dysfagi  utføres?	Når? Alle som screenes positiv for dysfagi eller som opplever rask forverring av sykdommen, lungebetennelse eller har andre tegn på dysfagi bør gjennomgå en instrumentell dysfagi vurdering. Hvordan? Vurderingen bør foretas med FEES (Fiberoptic endoscopic evaluation of swallowing). Hvis dette ikke er mulig gjennomføres en VFSS[AB1]. Hvis instrumentell dysfagi vurdering ikke er tilgjengelig, bør klinisk vurdering utføres i stedet.	Sterk konsensus
	Kan medikamentell behandling av parkinson bedre dysfagi?	Optimalisert medikamentell behandling anbefales for å forbedre motoriske symptomer som bidrar til dysfagi.	Sterk konsensus
	Er svelgetrening effektiv for behandling av orofaryngeal dysfagi hos personer med parkinson?	Alle med dysfagi bør informeres om svelgetrening, men det mangler dokumentasjon for å kunne gi en klar anbefaling.
Bivirkninger	Påvirker bivirkninger, av legemidlene som brukes, ernæringsstatus?	Bivirkninger av legemidler kan påvirke enæringsstatus. Vi anbefaler å kartlegge bivirkninger og risiko for underernæring jevnlig. Funnene fra kartleggingen danner utgangspunkt for individuelt tilpassede tiltak. Ved bruk av levodopa bør en være spesielt oppmerksom på homocystein nivåer og vitamin B status.
Ernæring	Har proteinomfordelt eller proteinredusert kosthold noen rolle i behandlingen hos personer med parkinson som bruker levodopa?	Personer med parkinson bør informeres om å ta levodopamedisiner minst 30 minutter før måltider. Ved motorfluktuasjoner anbefales det å prøve en protein-omfordeling for å maksimere absorpsjon av levodopa og bedre effekten.
	Har ernæringsbehandling betydning for livskvalitet og overlevelse hos personer med parkinson?	Personer med parkinson anbefales ernæringsbehandling for å fremme trivsel og livskvalitet. Behandlingen bør ta hensyn til individuelle behov.
	Har personer med parkinson som lider av forstoppelse nytte av ernæringstiltak?	Personer med parkinson som er rammet av forstoppelse kan ha nytte av fermenterte melkeprodukter. I tillegg anbefales vanlige kostråd som er rettet mot å øke inntak av vann og fiber.