Underernæring

Flere studier viser at rundt 20 % av alle personer med Parkinsons sykdom har risiko for å utvikle underernæring. Risikoen øker i senere stadier av sykdommen.

Ufrivillig vekttap brukes som indikasjon på risiko for underernæring. Nærmere 50 % med parkinson opplever ufrivillig vekttap i sykdomsforløpet, men det er store individuelle forskjeller. Det er mange mulige årsaker til vekttap ved parkinson f.eks. symptomer som bidrar til redusert matinntak, økt energiforbruk og endret energiomsetning. Det er viktig å være oppmerksom på dette og kartlegge symptomer som kan føre til underernæring hele sykdomsforløpet for å kunne foreslå tiltak. Ifølge Europeiske retningslinjer for ernæringsbehandling ved parkinson bør helsepersonell også kartlegge risiko for underernæring regelmessig. Det viktig å bruke validert verktøy både for symptomkartlegging og kartlegging av risiko for underernæring (se kapittel Kartleggingsverktøy).

I avsnittet Utfordringer med mage- og tramkanalen, er de vanligste symptomer som gir risiko for underernæring beskrevet (endret lukt og smak, svelgevansker, munntørrhet, sikling, forsinket tømming av magesekk, forstoppelse og diare).

En annen mulig årsak til vekttap er økt energiforbruk på grunn av muskelstivhet, skjelvinger og ufrivillige bevegelser. I studier er det målt høyere energiomsetning i hvile hos personer med parkinson enn hos friske kontrollpersoner. Dette gjelder både de som er ubehandlet og de som er dopaminbehandlet. Dersom energiinntaket ikke øker i tråd med energiforbruket vil det føre til vekttap.

Fysisk aktivitet kan ha en positiv virkning på appetitt, fordøyelse og de andre symptomene som kan bidra til å øke risikoen for underernæring.

Pasienter i ernæringsmessig risiko skal ifølge Helsedirektoratets retningslinjer ha en individuell ernæringsplan med forebyggende tiltak. Nevrologen kan henvise til klinisk ernæringsfysiolog i spesialisthelsetjenesten for individuell oppfølging av ernæringsutfordringer og tiltak for å bedre ernæringsstatus.

Beriking og mellommåltider

De som strever med å dekke sitt behov for energi og næringsstoffer vil oftest ha nytte av små, fristende mellommåltider. Flere mindre måltider i løpet av dagen øker muligheten for et tilstrekkelig matinntak. Mellommåltider må planlegges og serveres rutinemessig til faste tider i passe avstand mellom hovedmåltidene. Tiden mellom kvelds og frokost, nattfasten, er ofte alt for lang for småspiste. Et mellommåltid til senkvelds er derfor hensiktsmessig for mange.

Hva er beriking?

Ved et lavt matinntak kan maten gjøres mer energi- og proteinrik, uten å øke volumet, ved å bruke naturlig energi- og næringstette matvarer.

Med beriking mener vi tilsetning av en eller flere energi- og proteinrike matvarer. Her er to eksempler som illustrer dette:

Her er noen forslag til energi- og proteinberiking

Energiberiking 

Olje (raps)	1 ss (10 g) = 90 kcal	Rapsolje har nøytral smak og kan blandes i det meste: Yoghurt, grøt, suppe, saus, stappe, smoothie.
MajonesRemulade	1 ss (13 g) = 100 kcal	Litt majones eller majonespålegg på skiva kan doble energiinnholdet. Majones passer i dressinger, dipp og potetsalat. Remulade passer til fisk.
Smør, myk margarin og flytende margarin	1 ss smør (15 g) = 110 kcal1 ss margarin (15 g) = 100 kcal1 ss flytende margarin (10 g) = 70 kcalBordpakning (10-12 g) = 63 – 74 kcal	Smør raust på brød! Kan tilsettes i mange retter og vil gi god smak i tillegg til kalorier. I bakst, pannekaker, vafler, saus, stuing og mos. Smørøye i grøt og smeltet på grønnsaker og poteter, ris og pasta.
Kremfløte	1 ss (11 g) = 40 kcal½ dl (50 g) = 180 kcal	I drikker. I mat som grøt, suppe, saus, vafler eller piskes som krem til dessert eller i kakao.
Seterrømme/crème fraîche	1 ss (18 g) = 60 kcal	Basert på kremfløte, gir energi og smak. Fungerer som dip, i saus og til dessert.

Proteinberiking

Egg	1 egg = 8 g proteiner/80 kcal	Ha egg i supper, sauser, grøt, stuing og stapper. Vispes og røres inn rett før servering. Ikke kok opp etter at egg er tilsatt.
Fast ost	1 skive ost = 2,5 g protein/35 kcal	Revet ost kan smeltesr inn eller drysses på toppen av supper, saus, stuing. Revet brunost i vaffel eller pannekakerøre.
Smøreost	1 ss (15 g) = 2 g protein/32 kcal	Smelter lett. Kan røres inn i supper, sauser, stuing og puré. For eksempel 1 ss til en porsjon suppe.
Cottage cheese	1 ss (16 g) = 2 g protein /15 kcal1 dl (100 g) = 13 g protein/95 kcal	Kan tilsettes i mange retter; vaffelrører, i grøt, pai, grateng, smoothie. Godt egnet som pålegg.
Kesam	1 ss (18 g) = 1 g protein/21 g kcal1 dl (100 g) = 6 g protein/116 kcal	I dressing, dip, som saus. Også som pålegg md syltetøy, til bær og frukt eller i smoothie.

Kommersielle produkter til berikning

Det er fordelaktig å berike med kjente matvarer fremfor spesialprodukter. For eksempel kan proteinberiking være utfordrende basert på vanlig mat, og da er kommersielle produkt et godt supplement. Fettilskudd er mest effektive for å øke energiinnholdet. Under finner du oversikt over de vanligste produktene.

Produkt	Hovedinnhold	Kommentar
Energipulver	Lettløselig maisstivelse	Energipulver har samme næringsverdi og energiinnhold som sukker, men smaker ikke søtt. Pulveret kan tilsettes de fleste typer mat og drikke uten at smak, utseende eller konsistens endres vesentlig. Er laktose- og glutenfri.
Proteinpulver	Melkeprotein	Proteinpulver er tiltenkt personer med lavt proteininntak eller økt proteinbehov. Er glutenfritt.
Fullverdig tilskudd i pulverform	Melkeprotein og ofte vegetabilsk fett, stivelse, vitaminer og mineraler	Egnet for kostbehandling av sykdomsrelatert underernæring.
Fett-tilskudd	Oftest raps- og/eller solsikkeolje	Fett-tilskudd i flytende form (olje) kan brukes både til berikning og direkte inntak. Fett er det mest energitette tilskuddet.
MCT-fett	Mellomkjedet fett	Kan brukes som tilskudd ved fett-malabsorpsjon eller ved tilstander der MCT fett anbefales. Finnes både i pulver- og flytende form.

---

Takk til Kari Sygnestveit, klinisk ernæringsfysiolog på Haukeland Universitetssykehus, for at vi får bruke tabeller og matbilder.